Om Hawaii

Jeg må fortelle litt om øygruppen Hawaii også.

Først litt geografi og andre tørre fakta: Hawaii er en øygruppe i Stillehavet som består av 8 større øyer og mange småøyer pg holmer. De store øyene er: Oahu, den tredje største øyen hvor hovedstaden Honolulu ligger, Hawaii, geologisk sett den yngste av øyene, den blir også kalt The Big Island fordi det er den største øyen i øygruppen, Maui, den neststørste øyen (se også forrige innlegg), Kauai, geologisk sett den eldste av øyene, Lanai, Molokai, Niihue, som er privat fordi den ble solgt til en amerikansk familie av det hawaiiske kongedømmet i 1894 og Kahoolawe, som er ubebodd og ble kontrollert av det militære frem til 2003 bla pga minerydding. Fortsatt er det begrenset tilgang til Kahoolawe.

Hawaii har i underkant av 1,3 millioner innbyggere, de fleste bor i Honolulu. hawaii er en smeltedigel med innbyggere som har røtter i mange deler av verden. Det er til og med noen tusen hawaiianere med norsk bakgrunn, pga en gruppe norske innvandrere fra Drammensområdet som kom til Hawaii som arbeidere i 1800-årene, men på dårlige, slavelignende vilkår.

Så litt historie: Hawaii ble først bebodd mellom år 300 og 600 f.Kr, av polynesere fra andre øyer i Stillehavet. I 1778 kom kaptein James Cook til øygruppen, han kalte øyene for Sandwichøyene, til ære for jarlen av Sandwich.

I 1810 ble Hawaii kongedømme under Kong Kamehameha I. Han ble etterfulgt av sine sønner, først Kong Kamehameha II og etter dennes død Kong Kamehameha III, som utformet Hawaiis første grunnlov og deretter av Kong Kamehameha IV, Kong Kamehameha V og Kong David Kalakaua. Den siste monarken var Kong Kalakauas lillesøster, Dronning Liliuokalani, som ble avsatt av i 1893. Dronnig Liliuokalani skrev forøvrig en rekke sanger, bla den kjente Aloha Oe ("farvel til deg"). I 1894 ble Hawaii republikk med Sanford B. Dole som president. I 1898 ble Hawaii annektert av USA (se innlegget om Lahaina) og i 1959 ble øygruppen den 50. staten i USA. Alle USAs stater har et tilnavn, som bla står på nummerskiltene. Hawaiis er Aloha State. ( Siden vi hadde bilbytte også under denne boligbytteferien kjørte vi rundt i en bil med Hawaii og Aloha State på skiltene.) Japans angrep på USAs marinebase på Pearl Harbor på øyen Oahu 7. desember 1941 var foranledningen for at USA ble involvert i andre verdenskrig.

Inntektskilder på Hawaii er først og fremst turisme, men militære installasjoner og ikke minst dyrking av sukker, ananas, macadamianøtter, kaffe osv er også viktig.

Men nok tørre fakta! Til slutt noen subjektive, personlige inntrykk for å myke opp litt. Denne ferien på Maui er mitt andre besøk på Hawaii, jeg var også der i 1987, dengang i Honolulu på Oahu. Selv om Honolulu har storbypreg og derfor allerede da var ganske annerledes enn Maui nå så er inntrykket mitt likevel det samme begge gangene: Hawaii er det fineste stedet jeg har vært, det stedet jeg aller helst vil tilbake til. Det skyldes ikke bare det behagelige klimaet og øyenes skjønnhet og at øyene er ypperlige badeferiemål, det skyldes like mye stemningen. Selv om Hawaii er en del av USA er stemningen her veldig annerledes enn på fastlandet. Kulturen og stemningen har sitt typisk hawaiiske særpreg, den er avslappet og veldig vennlig og hyggelig. Menneskene på Hawaii kommer som sagt fra mange land, innfødte polynesiske hawaiianere utgjør en svært liten del av befolkningen, men aller er utrolig vennlige og hyggelige. Samtidig er det velordnede, amerikanske forhold på alt og et godt helsevesen (som vi to ganger stiftet bekjentskap med i ferien vår, heldigvis var det ikke noe alvorlig).

Familiens vurdering er enstemmig: Dette er den beste ferien vi har hatt og vi vil alle sammen tilbake til Hawaii, så fort som mulig!

Maui no ka oi!

Jeg har ikke skrevet reisedagbok her de siste dagene pga tragedien som har rammet Norge. Det føltes meningsløst å skrive om våre herlige feriedager når mange mennesker har blitt revet bort i terrorangrep.

Så i stedet for å fortelle i detalj hva vi har gjort her de siste dagene skal jeg heller fortelle litt om Maui, denne vakre øya som er den største i Maui County, som i tillegg til Maui består av øyene Lanai, Molokai og Kahoolawe, den sistnevnte er ubeboelig og har vært forbudt område siden krigen, bla pga at det fortsatt antas å være miner der. Maui er den nest største av øyene på Hawaii.

Maui betyr dalenes øy, da den består av fjell, hvorav det ene er vulkankrateret Haleakala (verdens største "sovende" vulkan), og daler. På Maui bruker man de hawaiiske begrepene mauka (mot fjellet) og makai (mot sjøen) for å orientere seg eller forklare retningen. Maui er en utrolig vakker og variert øy, med tørt og varmt klima her i vest og fuktigere i øst. Mauianernes motto er Maui no ka oi, det betyr Maui er best. Og Maui er som sagt utrolig vakker, med 81 tilgjengelige, nydelige strender med hovedsakelig gyllen sand, men noen steder er det strender med hvit, grå, rød eller sort sand.

De tre største byene er Kahului (hvor hovedflyplassen ligger), Wailuku og Lahaina. De tre største næringene på øya er turisme, sukker og ananas. De største turiststedene er Kaanapali (hvor vi er) og Kapalua på vestkysten og Wailea og Makena på sydkysten.

På Maui kan man bade og sole seg og slappe av, men man har ogsåmuligheten til å ha en aktiv ferie her. Det er 16 golfbaner på øya, man kan kjøre såkalt zipline, hvor man seiler over en dal eller ned fra en åskam under en slags line, man kan ri, fiske, snorkle, dykke, surfe, padle osv. Det er også mye å se. Haleakala er populær, det samme er den lille byen Hana på østkysten, mest pga den svingete veien dit, som går gjennom et frodig terreng med mye å se, bla fossefall, har vi hørt. Vi har ikke selv vært på Haleakala eller i Hana, det får vente til en evt neste gang. Men noen av oss var i akvariet, Maui Ocean Center, en av oss tok surfekurs, vi var på Lu'au, hawaiisk show/fest og vi har vært på båttur til Molokini med Pacific Whale Foundation. Molokini er egentlig en del av en vulkan, men ser ut som en tørr og gold halvmåne av en øy. Det er ikke lov å gå i land der, men det er svært populært med båtturer dit for å dykke og snorkle over korallrevet og alle fiskene der.

I tillegg er det gode shoppingmuligheter og masse restauranter av alle slag. Men vi har inntrykk av at Maui er forholdsvis dyrt og tiltrekker seg turister av det mer pengesterke slaget. "Harryfaktoren" her er svært lav og butikkene ofte av det dyrere slaget.

Det som gjorde mest inntrykk på oss er selvsagt øyas skjønnhet og det varme, behagelige klimaet, men også den hyggelige, harmoniske, avslappede stemningen og de hyggelige menneskene her. Vi kommer mer enn gjerne tilbake til Maui!

Lahaina

I går var vi i vakre og stemningsfulle historiske Lahaina, en liten by få minutters kjøring herfra. Lahaina var den første hovedstaden i Hawaiis kongedømme. Lahaina betyr visst noe sånt som "grusom sol" på hawaiisk, noe som selvsagt skyldes det tørre, solrike klimaet. Byen har i gjennomsnitt bare 330 mm regn pr år. Lahaina ligger ved kysten og er preget av en fin strandpromenade (men ikke noen nevneverdig strand) og hovedgaten, Front Street, som er omgitt av lave, toetasjes trehus som liggr tett i tett og inneholder masse butikker og restauranter.

Det er masse liv og god stemning i Lahaina, spesielt sent på ettermiddagen og på kvelden, når temperaturen er mer behagelig. Og selv om byen er preget av alle turistene, så preges den også av de som bor her og ikke minst av historien, hele byen er full av historiske steder. De er lette å finne, for det finnes skilter og oppslag med forklaringer, disse utgjør Ala Hele Mo'olelo O Lahaina / The Lahaina Historic Trail. Lahainas historie er preget av Hawaiia kongelige,  misjonærer, hvalfangere og immigranter fra mange deler av verden.

Det gamle rettslokalet i byen, Old Lahaina Court House (andre bilde), er av spesiell betydning. Det er nå delvis et museum, hvor man kan se kongedømmet Hawaiis flagg som 12. august 1898 ble firt for godt fra flaggstangen ved rettslokalet og erstattet av USAs flagg Stars and Stripes, og dermed var Hawaii blitt en del av USA. Jeg skal fortelle mer om Hawaiis historie i et senere innlegg.

Vi likte oss veldig godt i Lahaina, så vi skal garantert ta minst en tur til dit. Kanskje vi skal ta Sugarcane Train dit, det er et gammelt tog med damplokomotiv som går fra Kaanapali til Lahaina.

Kaanapali

Kaanapali, eller Ka'anapali, som det egentlig heter, ligger på Mauis vestkyst og var Hawaiis første planlagte feriested. Dette skal ha vært feriested for Hawaiis kongelige en gang også. Kaanapali har en fantastisk og lang og gyllen sandstrand som har blitt kåret til USAs beste. I nordenden av stranden ligger landemerket Puu Kekaa / Black Rock, den sorte klippen som er populær å stupe fra.

Nå er Kaanapali et stort, velkjent og svært populært feriested, med mange flotte hoteller og like flotte private leilighetsanlegg.  Det er også to store golfbaner her, den ene ligger rett ved siden av her vi bor.

Rett ved stranden her ligger et ganske fint utendørs kjøpesenter, Whaler's Village, med tre strandrestauranter og mange butikker. Og det er ikke akkurat billigkjeder, kan man si, det er boutiquer av det dyrere slaget, som Louis Vuitton og Swarowski (andre bilde). Morsomt å se, men vi nøyer oss med å titte inn...

Så mange muligheter!

Boligbytte gir så mange muligheter. På den ene siden er boligbytte en enestående mulighet til å leve nesten som en lokal innbygger der du ferierer, slik vi gjorde i Vancouver i år, i Nederland i fjor og i Tyskland, Sverige og Norge før det. Da bor du i et vanlig hjem med alle fasiliteter i et vanlig boligområde og får oppleve steder som kanskje ikke er typiske turistreisemål, selv om det godt kan være der også.

Men boligbytte kan også brukes til "vanlige" ferier på turistreisemål, f.eks i varmere støk, til sol- og badeferie. Da bytter man som regel til en feriebolig og det er omtrent som å leie en feriebolig, bortsett fra at det er gratis, at boligens eier også ferierer hos deg og at du gjerne får en hyggelig hilsen og en liten gave og dessuten alltid har noen å spørre. Sommeren 2009 bodde vi i en feriebolig i en sjarmerende liten ferieby på Irlands vestkyst (hvor vi visstnok var de eneste turistene som ikke var fra Irland eller Storbritannia), i fjor bodde vi en stor og flott feriebolig i en nydelig, liten kystby i Bretagne og i år bor vi i en koselig og velutstyrt feriebolig på Maui, Hawaii, i gangavstand fra stranden, en strand som har blitt kåret til USAs beste strand. Helt fantastisk! Uten gratis bolig gjennom boligbytte hadde ikke dette vært aktuelt for oss nå, for dyrt pga den lange, dyre reisen for en såpass stor familie hvor bare en går som barn på flyreiser.

I går traff vi forresten en fyr som solgte en slags timeshare. Han fortalte om hvordan man kunne få tilgang til fine feriesteder i mange land for et engangsbeløp på 15.000 Dollar + et lite årlig beløp. Sikkert fristende for noen, men vi får slike herlige ferier som dette, gratis, vi! Bare mot å bytte bort huset vårt (som jo likevel er ledig når vi er på ferie) og en årsavgift på under 1000 kr for medlemskapet i boligbytteorganisasjonen. Man sier jo at når ting høres ut som om de er for gode til å være sanne så er de nettop det, dvs for gode til å være sanne. Men boligbytte er sant! Med boligbytte kan faktisk en vanlig familie på 5 ha råd til en drømmeferie på f.eks. Hawaii. Det eneste du betaler er reisen. Og ja, den er dyr, men ikke stort dyrere enn en like lang ferie med like høy standard med charter i det sydlige Europa ville kostet.

Ferieparadis

Dette er virkelig et ferieparadis, det aller fineste stedet vi har vært! Helt perfekt for en ferie med sol og bad. Her er det utrolig vakre strender, krystallklart vann, skyfri blå himmel, vaiende palmer, velstelte hoteller og ferieanlegg, hyggelige mennesker og god stemning. Herlig! Og selv om det er veldig varmt  midt på dagen så er det often en mild bris her som gjør at det ikke er uutholdelig. Men solen tar likevel, så høy solfaktor er et must, og vi drar på stranden tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Midt på dagen er det godt å være inne, handle i en kjølig butikk eller slappe av ved svømmebassenget på solstoler med parasoll over. Vi storkoser oss, alle sammen!

Maui, Hawaii!

I går kveld kom vi frem til vårt neste boligbyttereisemål. Vi bor i et privat leilighetsanlegg et steinkast fra Kaanapali Beach, en av Mauis mest kjente strender. Vi ser utover en golfbane og har palmer rett utenfor verandaen. Leiligheten er kjempefin, med to romslige soverom, to bad, en stor, fin stue med sovesofa og kjøkken og spisestue et halvt nivå opp. Og så er det en liten balkong og en stor terrasse. Vi er kjempefornøyde og håper våre boligbyttepartnere vil like huset vårt også.

Nå skal vi ut og finne oss noe mat, handle litt (heldigvis er det noen søndagsåpne butikker her også) og oppdage området. Bildet viser det aller første bildet jeg tok her, av utsikten i morgendisen. Vi er fortsatt innstilt på kanadisk tid (3 timer foran Hawaii), så våkner tidlig. Hawaii er forøvrig akkurat 12 timer etter Norge, så det er lett å huske.

Siste dagen i Vancouver

I morgen reiser vi videre til Hawaii. Det går direktefly fra Vancouver til Maui, den øya vi skal til.

Så dette er siste dagen her i Vancouver. Det er litt vemodig, vi har hatt det fint her. Men vi ser frem til neste boligbytteferie i sol og varme, med sjø og strand, også.

I dag pakker vi, rydder og gjør rent i så mange rom som mulig, så det ikke blir så mye å gjøre i morgen når vi skal reise. Våre boligbyttepartnere skal akkurat som oss videre til boligbytteferie nummer to etterpå, de skal til Frankrike og det kommer en fransk familie hit, så vi må sørge for at alt er klart til de kommer, at alt er like rent og ryddig og ordentlig og innbydende som da vi kom hit.

Tur til Vancouver Island

Igår gjorde vi et nytt forsøk på å ta ferge over til Vancouver Island, og denne gangen hadde vi bestilt billetter på forhånd, så denne gangen kom vi med den fergen vi ønsket. Fergeturen fra Tsawassen syd for Vancouver til Swartz Bay syd på Vancouver Island tar ca. 1,5 time og er en fin tur med fine ferger.

Vancouver Island er 460 km lang og 80 km bred og er i likhet med Vancouver oppkalt etter George Vancouver, en britisk skipsoffiser som utforsket nord-Amerikas nordvestre kyst i slutten av 1700-årene.

Først dro vi til lille Sidney, også kalt bokbyen, fordi det er en bokhandel omtrent på hvert hjørne i denne småbyen ved kysten. Så dro vi videre til Victoria, provinshovedstaden i British Coumbia og kjent for sin britiske atmosfære. Her så vi havnepromenaden og den delen av sentrum som ligger nær havnen (mange fine bygninger), så på en gateartist som sjonglerte med tre sverd mens han syklet på en etthjulssykkel, og spiste is. Dessverre fikk vi ikke sett noe særlig mer, og byen har mange attraksjoner som kan være av interesse, men tiden strakk ikke til.

På fergeturen tilbake spiste vi middag ombord, en deilig buffet med et spesielt godt utvalg i desserter. Nam!

Frihet

Boligbytteferie gir frihet. Frihet til å leve slik man ønsker mens man er på ferie. Man har en base mellom alle turene og opplevelsene, et hjem hjemmefra, et sted å slappe av.

I dag er vi ganske slitne alle sammen, etter en lang og kjempefin, men begivenhetsrik og anstrengende dag i går. Så i dag har vi en mer avslappende dag hvor vi kan være mer spontane. Jentene ville absolutt en tur over grensen til USA (bare 20 minutters kjøring herfra), mens yngstemann ville være hjemme og slappe av. Så nå er far og jentene på shoppingtur i nordre del av Washington State i USA, mens vi to andre er på PC'en og skal ta oss en  rusletur ut etterpå. Og når man er sliten og vil slappe av og man er en familie på fem, da er det deilig å ha et helt hus å boltre seg i og slippe unna trange hotellrom. Vi mailer med våre kanadiske boligbyttepartnere, de koser seg i vårt hus og i Oslo og synes også at boligbytte er en fin ting (det er første gang de gjør det).

Bilbytte bidrar forresten til enda mer frihet. Her i Canada er det virkelig tungvint uten bil og det er dyrt å leie bil. Slik er det jo i Norge også, hvis man ikke bor veldig sentralt. Så i år har vi byttet bil også, for andre gang. Første gang var i Irland for to år siden. Det er virkelig praktisk og billig. Bare sørg for å sjekke at at boligbyttepartnerne fyller kravene forsikringsselskapet stiller. Det kan være minstealder (f.eks 25 år) eller at man må ha hatt førerkort i f.eks minst 10 år. Det er forresten ofte en fordel å ha en "lokal" bil / med lokalt nummerskilt, da vekker man mindre oppsikt og er ikke så lette å identifisere som turister (som noen steder er et yndet mål for tyver, f.eks). Og ikke minst, i land med venstrekjøring har man en bil med rattet på "riktig" side.

Fra bomtur til kjempetur

I går var planen å dra til Vancouver Island. Vi skulle ta fergen fra Horseshoe Bay i West Vancouver til Nanaimo, så kjøre ned til Victoria og være der en stund, og så ta fergen til Tsawassen, som ikke er så langt herfra. Men fergen viste seg å være full, så i stedet ble det først et par timer i den lille landsbyen som ligger rett ved fergeleiet i Horseshoe Bay. Der gikk vi i butikker og kjøpte med oss takeaway som vi spiste i parken. Så kjørte vi opp til Whistler, som er et stort skisted oppe i fjellene nord i British Columbia, og hvor fjorårets olympiske vinterleker fant sted. Så det var et sted far i huset gjerne ville få med seg. Whistler er også populært om sommeren, faktisk var området kjent som sommerferiested for turgåing og fisking så tidlig som i begynnelsen av 1900-tallet, lenge før det ble et vintersportssted. Nå er det spesielt populært blant terrengsyklister, så vi. Det kryr forresten av bjørn i Whistler, vi så bjørnelort overalt og på veien ned så vi også en bjørn - for første gang!

Vi var oppe i Whistler Olympic Park og så hvor langrenn og skiskyting fant sted under OL, og resultatlistene, hvor nordmennene var godt representert. Mens vi var der tok en av jentene og jeg en kjempefin ridetur i det vakre landskapet, med en veldig hyggelig guide som heter Mel og kommer fra Toronto.

Deretter dro vi ned til Whistler Village og spiste middag der før vi dro tilbake til Vancouver igjen. En kjempefin dag!

Mat!

Mat må man ha, også når man er på ferie. Det er selvsagt hyggelig å gå ut og spise av og til, og det gjør vi også på boligbytteferie. Når vi bor gratis kan vi til og med unne oss å spise ute litt oftere. Men med boligbytte har man også muligheten til å lage mat "hjemme" og det er ofte mer avslappende, pluss at det som jeg har nevnt før er morsomt å gå på oppdagselsesferd i matvarebutikker i andre land. Man finner ofte andre ting enn hjemme og det er jo spennende å prøve noe nytt. Og igjen må jeg nevne at utvalget oftest er bedre i andre land enn hjemme og ofte billigere også. Nå synes vi ikke det er spesielt billig her i Vancouver, akkurat, men utvalget er fantastisk bra. Her fråtser vi i stort utvalg i frukt, grønnsaker og alle andre typer matvarer. Vi handler for flere dager av gangen, slik at vi ikke trenger å handle hver dag. Det sparer vi både tid og penger på, for det er lett å plukke med seg litt for mye når det er så mye godt å velge mellom.

Alle stedene vi har vært har vi funnet noen favoritter som vi sørger for å kjøpe med oss så ofte vi kan mens vi er der, ting man ikke så lett finner hjemme i Norge. I Bretagne i fjor bugnet butikkene av fisk og skalldyr og vi kjøpte salater, pateer og snacks av fisk og skalldyr, samt mine yndlingsdrops, Lutti Mentises. Vi hadde med oss minst 5 poser Mentises hjem fra ferien. I Tyskland kjøper vi alltid Spätzle (selv om jeg kan lage det selv også), Katjeskinder, min yndlingslakris, og Yoghurette sjokolade. I Nederland hadde de et forbausende stort utvalg av ferdigretter laget i butikken, det var praktisk noen ganger når vi ville spare tid på matlaging etter en lang dag ute. Her i Canada går det mye i frukt og grønnsaker, men det går også med noen ekstra poser med potetchips, for her har de yndlingsmerket mitt, Kettle Chips, attpåtil den varianten jeg liker aller best og bare har funnet i Canada, nemlig den med honning og Dijon sennep. Nam!

I dag hadde vi en rolig dag hvor vi slappet av etter to anstrengende dager med utflukter og mange inntrykk. Mens far og yngstedatter tok turen tilbake til Stanley Park og svømmebassenget ved Second Beach holdt vi andre oss i og rundt huset og slappet av. Før det ble en tur til supermarkedet, Save on foods for å kjøpe mat til de neste dagene. Og en rolig middag "hjemme" etterpå.

Stanley Park

I går var vi i Stanley Park, en stor naturpark på ca. 405 hektar på en halvøy som grenser mot sentrum av Vancouver. Parken ble åpnet i 1888 og er oppkalt etter Lord Stanely, som da var generalguvernør. Lord Stanley skal ha sagt at parken skulle være til nytte og glede for alle, uansett farge, religion eller kultur.

Deler av Stanley Park er temperert regnskog, ellers er det to kjente strender her, Second Beach og Third Beach (hvorfor det ikke ser ut til å være en First Beach vet vi ikke). Ved Second Beach er det et stort utendørs svømmebasseng og en diger lekeplass. Hele halvøya er omgitt av den kjente Seawall, en asfaltert gang- og sykkelsti. Det tar visst 3-4 timer å gå rundt, i underkant av en time å sykle. Ellers er det flere kjente utsiktspunkter her, som Prospect Point og Brocton Point, en samling av totempæler, en innsjø, Beaver lake, en lagune, Lost Lagoon og ikke minst Vancouver Aquarium. Der vae vi også i går, det er et veldig fint og veldrevet akvarium. Det som gjorde mest inntrykk var nok delfinene og 4D-showet. Der sitter man i en kinosal og ser en kort naturfilm i 3D, men man føler den i tillegg. Man kjenner vannspruten fra bølgene, kjenner (nesten) at slangen hogger en i ryggen, at sjøanemoner og diverse tentakler kiler en på leggene og man kjenner vinden i håret. Forestillingen var følgelig preget av fydefulle eller skrekkblandede hvin, latter  og utrop fra publikum. Det var gøy!

Downtown Vancouver

I går var vi nede i sentrum av Vancouver hele dagen. Vi tok Skytrain ned til Waterfront i sentrum. Skytrain er et førerløst tog som går på skinner oppe i luften, men delvis også under jorden. En fin måte å reise på, vi så mye og gradvis endret landskapet seg fra forstadsbebyggelse med småhus til storby med skyskrapere.

Vel fremme så vi havneområdet med enorme cruiseskip før vi gikk lenger opp i byen. Der møtte vi helt tilfeldig en familie som ga oss billettene sine til Vancouver Lookout, utkikkstårnet hvorfra man ser hele byen og fjellene rundt. Dere kan se det i bakgrunnen på bildet. Det var en hyggelig overraskelse, så da tok vi turen opp i tårnet og der fikk vi virkelig følelsen av hvor vi befant oss. Vi så byen med høye hus, vi så Stanley Park med skog og strender, vi så over til North Vancouver og Seabus, fergen som går dit, og vi så fjellene som omgir byen. Det var virkelig fint. Heldige med været var vi også, strålende sol hele dagen.

Deretter vandret vi gjennom sjarmerende Gastown (bildet) hvor det vrimlet av mennesker, vi var innom noen butikker og så den kjente Steam Clock, den store klokken det kommer damp ut av. Så gikk vi videre til Chinatown og var også innom den offentlige parken der, en fredelig oase. Den kjente Dr. Sun Yat Sen Chinese Garden droppet vi imidlertid, det var veldig dyrt.

Etter Chinatown og noen butikker der tok vi Sky Train til Metrotown/Metropolis, et enormt kjøpesenter, før vi dro tilbake til huset igjen. Familiens to eldste damer var fortsatt noe preget av jetlag, så vi la oss tidlig, men far og de to yngste tok en kveldstur til stranden White Rock Beach før leggetid.

En begivenhetsrik dag i en fin by!

Hjemme borte

I dag er vår første (hele) dag her i Vancouver. Etter en lang reise bruker vi den første dagen til å bli kjent med huset og nærområdet og til å slappe av. Det er nå vi virkelig kan nyte boligbyttets fordeler. I stedet for et trangt og upersonlig hotellrom bor vi i et romslig, koselig og praktisk hus med alt vi trenger. Og vi fem kan slappe av og kose oss på ulike måter. Her er en stor hage hvor den yngste har boltret seg med ballspill, og en bred og lite trafikkert gate utenfor hvor mellomsten har gått på rulleskøyter. Og ikke minst er det to TV'er her, slik at den eldste kan se på yndlingsserien sin nede i kjellerstuen mens de andre ser på tegnefilmer på TV'en oppe i TV-stuen. Treningsapparater har de også her så mor har gode muligheter til morgentrening inne. Det er også fint å jogge her, noe far foretrekker. Det er også masse bøker i bokhyllene her hvis vi skulle føle for å slappe av med en bok i godstolen. Kort sagt, med boligbytte har du et hjem når du er borte.

Ellers har vi vært på handletur i dag. Det å handle i store, velassorterte matvarebutikker er noe av det vi liker best med å feriere i utlandet, for det er ikke til å legge skjul på at matvarebutikkene i Norge både er dyre og har dårlig utvalg sammenlignet med de fleste andre land vi liker å sammenligne oss med. Og siden vi bor gratis kan vi med god samvittighet bruke mer penger på mat når vi er på ferie. I den grad vi bruker mer penger på mat borte, da. De fleste steder er maten billigere enn hjemme uansett...