Det første byttet

Det aller første boligbyttet er selvsagt spesielt og det er nok ofte ett av dem man husker best, også lenge etterpå. For da er det jo noe helt nytt og man er ekstra spent og kanskje litt nervøs også.

Og man lurer på en del første gangen og stiller seg mange spørsmål. Er huset vårt fint nok til at noen vil bytte med oss? Har vi gjort alt riktig? Eller har vi glemt noe? Er huset vårt rent nok når vi reiser? Er det fint dit vi kommer? Hvordan blir det å ha "fremmede" i huset? Er alt i orden hjemme når vi kommer hjem igjen? Men i ettertid finner man jo ut at alt går veldig greit og at man har bekymret seg unødig og kanskje til og med vært mer grundig og nøye enn det som strengt tatt var nødvendig. I hvertfall gjorde vi det.

Vi tenker fortsatt med glede på vår flotte boligbytteferie sommeren 2004 i en liten, idyllisk tysk by i området brødrene Grimm kom fra (nær Marburg), med bindingsverkhus og omgitt av grønne åser så langt øyet kunne se. På det store, koselige huset, kattungene de hadde. På de fine turene vi tok, besøkene hos venner i Köln- og Frankfurt-områdene, på opplevelsene vi hadde. Og på våre hyggelige boligbyttepartnere (som viste seg å være greve og grevinne!) og deres svært positive tilbakemeldinger på ferien i Norge i huset vårt og i den lille, enkle hytten vi hadde på Hadeland.

Vi har hatt 6 fine boligbytteferier etterpå, og alle ga oss fine minner og gjorde at vi ble kjent med hyggelige mennesker. Hvert eneste ett. Men vi kan jo takke den første fantastiske boligbytteferien, de positive erfaringene med den og de fine minnene fra den at det ble - og kommer til å bli - flere kjempefine boligbytteferier på oss!

Hyttebytte

Vi kom hjem fra årets boligbytteferie i går, men har allerede begynt å tenke på neste bytte!

Vi har bestemt oss for å prøve det samme som våre nye irske venner gjør, nemlig å bytte bort ferieboligen i stedet for huset.

Det betyr riktignok at vi "mister" potensielle byttepartnere som vil til Oslo spesielt eller en hovedstad / storby generelt (og dem er det en del av), samt at det er noen som ikke ønsker å bytte til ferieboliger, men kun til "ordentlige" hjem.

Likevel vil vi prøve det og se hvordan det går. For den viktigste fordelen er at det blir mye mindre arbeid i forkant å bytte bort hytten vår, selv om det har sine fordeler å bli tvunget til en skikkelig opprydning og storrengjøring også. For som ett av barna sa: " Men mamma, når skal jeg få ryddet skikkelig på rommetmitt hvis vi ikke skal bytte bort huset mer?!"

Storrengjøring kan og må vi nok fortsatt ta, men ved å bytte bort hytten og ikke huset trenger vi ikke ha storrengjøring og -opprydning i hele huset på én gang. For hytten er alltid ryddig og klar, for vi har jo færre ting der og er bare der i ferier og helger.

Og vi blir mer fleksible, for da kan vi også ha ikke-samtidig boligbytte, dvs at byttepartnerne bruker hytten vår når det passer for dem og vi bruker boligen eller ferieboligen deres når det passer for oss.

Men skal man bytte bort ferieboligen må den jo ha en attraktiv beliggenhet og høy standard, slik vår byttebolig i Irland, som er en moderne og velutstyrt feriebolig, høy standard og bra beliggenhet. Men det gjelder vår nye hytte i Vrådal i Telemark også, den ble bygget i fjor, har høy standard og alt moderne utstyr. Vrådal er et ypperlig feriested både om vinteren og om sommeren. Vår hytte ligger 150 meter fra skianlegg, nær skiløyper og det er kun en kort kjøretur opp på fjellet, og Telemarkskanalen er også i nærheten. Her er det også en fin badestrand og en stor, flott lekeplass med trampoline, det er fiskedam og minigolf. Og vi har en båt til bruk for turer på Nisser og Vråvatn, en daycruiser, om enn av eldre dato.

Våre irske venner likte både hytten og området veldig godt, så det gjorde at vi bestemte oss for å prøve å bytte bort hytten neste gang. Så får vi se om det blir noen respons! Jeg skal selvsagt fortelle om det her. :)

Bilbytte

Denne gangen byttet vi bil også. Det var første gang.

Vi har hatt mulighet til å bruke byttepartneres bil før (da vi var i Hamburg i 2005), men benyttet oss ikke av det, og i fjor fikk byttepartnerne våre fra Stockholm låne bilen vår, men et skikkelig bilbytte hadde vi for første gang i år.

Det var en god løsning, spesielt siden reisen til feriemålet denne gangen gikk med fly, siden Irland jo er en øy og alternative løsninger hadde vært tidkrevende og upraktiske. Og ikke minst var det en fordel å ha en bil med rattet på riktig side, siden det er høyrekjøring her og venstrekjøring i Irland. Så både våre irske venner og vi er veldig fornøyde, og det oppstod ingen problemer for noen av oss når det gjaldt bil og kjøring.

Men det man må huske på ved bilbytte er å sjekke forsikringen sin, at den vil dekke byttepartnerne mens de bruker bilen.

For vårt forsikringsselskap holdt det at de som skulle kjøre bilen oppfylte noen kriterier (alder, hvor lenge man har hatt førerkort, at man ikke er domfelt osv). Men her er det store forskjeller ute og går, i Irland og Storbritannia må man ofte oppgi sjåførenes navn til forsikringsselskapet for at de skal være dekket.

Så hvis du vurderer bilbytte så husk å ta kontakt med forsikringsselskapet ditt. Og les også Homelinks side om dette (se etter "bilbytte" på http://www.boligbytte.no/).

Irland som ferieland

Irland er et feriemål vi kan anbefale.

Landet har en spennende, om enn dramatisk og tildels tragisk, historie og svært vakker og variert natur, spesielt hvis man tar landets størrelse i betraktning. Det er sjarmerende små byer, livlige storbyer, fantastiske strender (til tross for ustabile værforhold), dramatiske klipper og fredelige landbruksområder. Og det er grønt og frodig nærmest overalt. Derfor kalles jo Irland også den grønne øy, eller smaragd-øyen.

På mange måter minnet Enniscrone oss litt om Danmark, selv om mye, som arkitekturen, er forskjellig. Det er ganske flatt, det er grønt, det er lave hus, en flott strand. Og en hyggelig atmosfære og hyggelige, gjestfrie mennesker.

Vår erfaring er at Irland passer bra for en familieferie, det er også en parallell til Danmark. Her finner man koselige hoteller, flotte feriehus, masse aktivitetstilbud av alle slag (ridning, badeanlegg, strender, lekeland, museer og andre attraksjoner), restauranter, kafeer, puber og barer som serverer mat og hvor også familier er velkomne. Egentlig skal barn være ute av pubene til kl. 21.00, men det håndheves ikke, for nå i ferietiden er det barnefamilier overalt til langt på kveld!

Liker man øl har man virkelig kommet til rett land, for selv den minste landsby har minst én pub! I byene, spesielt i Dublin, er det gode shoppingmuligheter, det vet jeg fra et besøk dit for noen få år siden.

Det er rimelig her, man får mye for pengene, spesielt nå etter finanskrisen, som har rammet Irland hardt, og det selv om den norske kronen er svak for øyeblikket. Både i butikker og på restaurant ble vi positivt overrasket over prisene.

Hvis du er lei av å dra dit "alle andre" drar er den irske landsbygden og de små feriestedene på vestkysten virkelig et godt valg. For selv om steder som Enniscrone er populære feriemål for irer og for briter så er det få andre turister der. Det var tydelig at folk ikke var vant til å høre andre språk enn engelsk utifra reaksjonene å dømme når de hørte oss snakke norsk (som de nok ikke klarte å identifisere som norsk heller).

Om Irland

Hvor mye vet du egentlig om Irland? Det er kanskje ikke det landet du vet mest om?

Det var det ikke for oss heller. Nå vet vi mye mer enn før. For nå har vi sett forskjellige deler av landet, og svært forskjellige deler også, spesielt tatt i betraktning at landet er ganske lite. Vi har reist rundt, vi har sett mye og vi har også lest de to bøkene vi fikk av våre boligbyttepartnere.

Nå vet vi at den irske øy, dvs både den irske republikken og Nord-Irland, deles inn i fire provinser (Connacht, Ulster, Munster og Leinster) som igjen deles inn i 32 counties /fylker.

Vi vet at kelterne kom til landet ca. 700 f.Kr (trolig fra Tyskland) og at de har satt sitt preg på landet, inkludert det røde håret man ser mye av i Irland. ;)

Vi har lært om landets turbulente og dramatiske historie, inkludert gjentatte invasjoner, bla av vikingene fra ca 790 frem til de ble slått av irene under ledelse av helten Brian Boru i 1014, så av anglo-normannerne under 200 år senere. Vi vet om engelskmennenes forsøk på å ta kontrollen, om undertrykkelsen av den irske (og katolske) majoriteten til fordel for den protestantiske minoriteten av engelsk avstamning, om hungersnøden pga feilslåtte poteavlinger som førte til at Irlands befolkning på ca. 8 millioner ble redusert til 2 millioner fordi resten enten døde av sult og sykdom eller utvandret, hovedsakelig til USA. Vi vet om påskeopprøret i 1916, om avtalen som førte til opprettelsen av den den irske republikken for alle counties unntatt de 6 nord-irske som forble britiske. Vi vet om borgerkrigen etterpå og om ufreden i Nord-Irland frem til få år siden.

Og vi vet at Irlands symbol er trekløveret, shamrock, fordi St. Patrick (som kristnet Irland og som er Irlands skytshelgen) brukte trekløveret for å forklare folket at Gud kunne være både én og tre på én gang, altså den hellige treenighet. Vi vet også at St. Patricks dag er 17. mars og at den feires stort i Irland (og også i en del andre land).

Vi vet også at Irland er svært opptatt av å ta vare på sin kultur, som musikk og litteratur, og ikke minst sitt språk, for å prøve å opprette skadene etter flere hundreår med undertrykkelse hvor bla irsk (gælisk) ble forbudt. Nå lærer alle barn i Irland irsk, eller gaeilge, på skolen. Vi hørte lite irsk, bortsett fra på TV, men i noen områder, mest i Vest-Irland er irsk førstespråk. Disse områdene kalles Gaeltacht. Det er likevel kun ca. 3 % som har irsk som førstespråk, men nå er det mange som snakker det bra som andrespråk også. Språket uttales veldig annerledes enn det skrives. Jentenavnet Niamh uttales Niv, jentenavnet Aoife uttales Efa, guttenavnet Eoghan uttales som Owen, dvs det er samme navn.

Og vi har lært at irene har to særegne sportarter som promoteres av Gaelic Athletic Association (GAA). Det er gælisk fotball, en blanding av fotball og rugby, og hurling, som ligner på gælisk fotball, men spilles med en slags køller/stokker og en liten ball (se bildet).

Joda, vi hadde selvsagt lært mye om Irland selv om vi ikke hadde feriert med boligbytte, men ikke like mye, tror jeg. For på en måte opplever du landet litt fra innsiden når du bytter hjem med en familie fra et annet land. Og ikke minst får du god hjelp fra dem til å se, oppleve og gjøre de tingene som gjør at du får best mulig utbytte av oppholdet. Du blir bedre forberedt, rett og slett.

Nok en vellykket bytteferie er over

I går kom vi hjem til Norge igjen, etter en veldig fin ferie og nok et vellykket boligbytte.

Det var kjempehyggelig å se den irske familien igjen da vi kom tilbake til huset vårt. Vi stakk bare innom for å hente ting som vi skulle ta med til hytten vår, siden de skulle være hos oss en stund til, men vi det tok lenger enn planlagt, for vi pratet lenge.

De er også kjempefornøyde med byttet. Akkurat som oss var de ikke så heldige med været, men man reiser da ikke til Irland eller Norge for værets skyld. De likte seg godt både i Oslo og i huset vårt og hadde reist rundt og sett masse. Og de hadde også vært noen dager på hytten vår i Telemark, og det var de også svært fornøyde med. Det var fint vær noe av tiden, så de fikk badet også.

Vi skal prøve å holde kontakten og vi har invitert dem til å feriere på hytten vår om vinteren, slik at barna kan prøve seg på ski, både alpint og langrenn, begge deler er det gode muligheter for i Vrådal hvor vi har hytte. Og de inviterte oss til å låne deres feriehus i Enniscrone igjen hvis vi ville, og det er mulig vi vil, for Irlandferien ga mersmak.

Badeland

Et badeland er en fin ting, spesielt når man er på ferie med barn og været er dårlig eller ustabilt.
Her i Enniscrone heter badelandet Waterpoint og ligger 5 minutters gange fra feriehuset til våre byttepartnere. Helt ideelt. I tillegg til badelandet, som ikke er så veldig stort, men desto mer oversiktlig, er det et spa her og et helsestudio.

Vi har kjøpt et tredagers-pass for hele familien, og det har vi utnyttet til fulle.

Mens familien badet har jeg utfoldet meg i helsestudioet, veldig fint å få trent regelmessig også i ferien!

When in Rome do as the Romans...

Når man er i utlandet så er det jo morsomt å gjøre noe som er - eller som man tror er - typisk for det landet.

Hva som er typisk irsk er jo ikke godt å si, men vi har i hvertfall spist irsk mat! Irish Stew er jo en klassiker, det spiste vi rett på en utrolig koselig liten restaurant utenfor de berømte Cliffs of Moher i Co. Claire (se første bilde). Det var veldig godt. Nevnte klipper så vi ikke pga tåke og regn, dessverre. Og så har vi jo laget irsk frokost, med egg, bacon, pølser, stekte poteter og tomatbønner.

Vi har også prøvd de typisk irske saltvanns- og tangbadene, det har jeg jo nevnt før.

Dette er jo et katolsk land, så jeg som selv er katolikk benyttet anledningen til å gjøre det svært mange irer gjør på søndagene, nemlig å gå til messe (gudstjeneste). Det var i den lille, lokale kirken her i Enniscrone, og den var stappfull. Selv om jeg ikke kunne teksten i liturgien så visste jeg likevel hele tiden hvor i messen vi var, og det kan jeg også når jeg er i messen i katolske land hvor jeg ikke kan språket. For liturgien er den samme uansett. Det er en fin opplevelse, at man kan delta uansett.

Ellers har vi vært på den fine stranden i dag igjen, og som de irske familiene vi så der så hadde noen av oss med våtdrakt (se det andre bildet). Da er kaldt vann og regn ikke noen hindring! Og været her er enda mer ustadig enn hjemme, mye regn, men solgløtt innimellom. Uansett så er vi jo ikke her pga været...

Ved avreise

Når man er på boligbytteferie må man selvsagt sørge for at boligen er i samme stand når man drar som da man kom.

Det betyr (vanlig) rengjøring, dvs som regel støvsuging, vanlig gulvvask, vask av bad og kjøkken. Men ofte avtaler man dette nærmere med byttepartnerne, f.eks at man (begge parter) gjør det enkelt og begrenser seg til støvsuging og vask av bad i tillegg til å rydde opp etter seg og ta ut søppel. Og man avtaler gjerne om man skal re opp sengene til familien kommer hjem eller bare ta av sengetøyet og om man skal vaske det eller la det ligge i skittentøykurven.

To ganger har vi byttet med familier som hadde fast vaskehjelp. Da betalte vi vaskehjelpen for å ta rengjøringen for oss, vi bare ryddet. Veldig lettvint og praktisk, men man kan ikke regne med at man kan gjøre det på den måten, som regel må man ta rengjøringen selv.

Før man drar erstatter man også det man har brukt mye av ved å kjøpe inn nytt, som toalettpapir, mineralvann og evt mer mat til kjøleskapet, slik at familien har noe mat tigjengelig etter hjemkomst også. Men slikt kan man jo evt avtale også.

Og man legger gjerne igjen en hyggelig hilsen til familien på et kort eller i gjesteboken (hvis de har). Mange har egne sider for kommentarer i Home Book'en, da kan man skrive kommentarer og evt forslag til forbedringer.

Varm velkomst

Det er tradisjon og alminnelig høflighet blant boligbyttere å sørge for at byttepertnere føler seg velkomnne og at alt er klart til dem.

Det innebærer selvfølgelig at boligen er ren og ryddig, at sengene er ferdig oppredde og at håndklær og alt annet man trenger er tilgjengelig.

I tillegg er det vanlig at man kjøper inn litt mat til kjøleskap og evt fryser, slik at gjestene har det de trenger til det første måltidet på feriemålet, for de kan ha reist langt og lene og er trolig slitne etter reisen. I tillegg kommer de kanskje frem sent, kanskje butikkene er stengt og det er uansett fint å slippe å dra ut på handletur straks etter ankomst.

Vi pleier alltid å ha brød (evt i fryseren) og pålegg tilgjengelig, samt vansligvis pølser, lomper og evt litt salat. Det er "typisk norsk" enkelt og - for de fleste - godt. Vi har alltid kommet frem til velfylte kjøleskap med invitasjon til å forsyne oss også, ofte fruktfat i tillegg. De gangene vi har kommet frem lenge etter at byttefamilien har dratt har vi fått beskjed om å forsyne oss i fryseren.

Vanligvis finner man en eller annen liten gave eller oppmerksomhet også. Det er ofte en flaske vin eller to og evt sjokolade til barne. Denne gangen fikk vi vin, en flott bok om Irland og en egen bok for barna med tips til regnværsdager, det kommer godt med både i Irland og i Norge!

Selv hadde vi kjøpt Norge-caps til de to eldste barna denne gangen og en elg-nøkkelring til det yngste, samt en bok om Norge.

I tillegg legger man frem sin Home Book, en perm med informasjon om huset, aktiviteter, stedet, shopping osv, gjerne sammen med turistbrosjyrer, bøker om stedet og kart.

Det gir mye nyttig informasjon og en god start på ferien.

Saltvann og tang

Enniscrone er også kjent for sine tradisjonelle varme sjøvann- og tangbad, hos Kilcullen's Seaweed Baths. Det er visst kun 5 slike anlegg igjen i Irland, fire av dem er på vestkysten.

Edward Kilcullen åpnet dette anlegget i 1912 og nå er det 5. generasjon som driver stedet, igjen en Edward Kilcullen og hans kone Christine. De tok over i 1989 og da trengte anlegget oppussing. Men i stedet for å modernisere anlegget til dagens standard var Kilcullens forut for sin tid og restaurerte hele anlegget pietetsfullt til den standarden det hadde som nytt i 1912.

Noe av vitsen med boligbytteferie spesielt er jo å få med seg ting som er typiske for stedet man kommer til, så dette måtte eldstedatter og jeg prøve!

Å komme inn i badekabinene er som å reise tilbake i tiden, det var en svært interessant opplevelse, i tillegg til den behagelige opplevelsen av å bade i salt sjøvann og tangklaser.

Vi badet i samme rom, i hvert vårt gammeldagse emaljerte badekar. Gulvet i rommet er av grønt treverk, med mellomrom mellom plankene slik at vannet kunne renne ned. Veggene har hvite fliser, med border og mønstrete fliser innimellom. Kranene på karet er gammeldagse metallkraner, ingen blandebatterier her. Og det er en stor dusj over hvert kar, kranen til den er av tre! Ved hvert kar står en brun stol med håndklær på og en sort plastbøtte.

I tillegg er det en dampkabine i noen rom, bla i det vi hadde. Det er en stor, brunmalt trekasse med hull til hodet og en spak av tre til å regulere dampen.

Hvis man skal ta dampbad tar man det først. Man går inn i kassen, lukker døren og bruker spaken til å slå på og av dampen, samt til å regulere styrken. Dampen åpner porene og har mye samme effekten som å ta badstu, men forskjellen (og fordelen) er at man har hodet over kanten og kan puste inn kjøligere luft. Det er aldersgrense på dampbadet (16 år), men ikke på selve sjøvannsbadene.

Etter 5-10 minutter slår man av dampen og stiger ned i badekaret. Det er fylt med varmt sjøvann og store klaser med tang. Tangen gir vannet en oljeaktig konsistens som er svært bra for huden og kan ha en gunstig effekt på eksem, psoriasis etc. Man kan etterfylle varmt og kaldt vann etter behov. Det er avslappende og velgjørende å sitte i badet, og det er ikke ekkelt med tangen, bare litt rart. Det varme vannet lindrer stive muskler.

Man kan bestemmer selv hvor lenge man vil holde på, derfor kan man ikke bestille tid på forhånd, man må komme innom og evt vente (eller bli oppringt) når det er noe ledig! Det er fordi eierne vil at gjestene skal kunne slappe av og ikke se på klokken. Det er en god tanke!

Når man er ferdig med å bade kan man - hvis man tør - ta en kald dusj, igjen med saltvann. Veldig forfriskende!

Det var en en behagelig og fin opplevelse å bade i Kilcullens badehus anno 1912. Jeg planlegger å gjøre det en gang til mens vi er her, sammen med yngstedatteren.

Du kan lese mer og se noen bilder ved å klikke deg frem her: http://homepage.eircom.net/~seaweedbaths/frame.htm

Ved målet

For tre dager siden kom vi frem til målet for årets boligbytteferie, den lille feriebyen Enniscrone (Inishcrone) ved Killala Bay i Co. Sligo, på Irlands vestkyst. Vi hadde selvsagt aldri hørt om stedet før, og det er tilnærmet ingen (andre) utenlandske turister her, bortsett fra briter. Men det er tydeligvis et populært sted blant irske og britiske sommerferieturister. Og det kan jeg godt forstå, det er et lite, men sjarmerende sted, med en lang og fin sandstrand.

Våre boligbyttepartnere har feriehuset sitt her, bare ca. en times kjøring unna byen de bor i. Feriehuset er nytt og med høy standard. Det er ikke veldig stort (1 1/2 etasje), men veldig innholdsrikt. Kombinert stue og moderne kjøkken, et stort soverom nede og to mindre oppe, og hele tre bad! Og gang, bod samt en liten terrasse. Huset er en del av et ferieanlegg med private feriehus som til dels leies ut. Selv om stilen og arkitekturen er svært annerledes har anlegget, konseptet og utformingen tydelige paralleller til feriesenteret i Vrådal i Telemark hvor vi selv har en ny feriebolig.

Vi er som vanlig svært fornøyde med stedet og boligen vi får oppleve gjennom årets bytteferie, vårt syvende bytte. Og som vanlig var alt i sin skjønneste orden da vi kom. Rent og pent og med små gaver. Mer om det i et senere inlegg.

Det vil forresten komme bilder til bloggen senere.

På dagstur langs sydkysten

Denne dagen har vi brukt til å se Irlands sydlige kyst. Ja, ikke hele, selvsagt...

Vi gikk tur og spiste kake i den koselige kystbyen Dungarvan, Co. Waterford, og så stoppet vi ved en flott strand i Ardmore Bay, hvor barna lekte (se bilde) og den eldste faktisk badet, selv om det ikke var spesielt varmt. En kort tur til den bittelille byen Ardmore ble det også. Så kjørte vi gjennom nok en kystby, Youghal, før vi dro til Cobh, Co. Cork.

Cobh er en vakker og malerisk kystby som tidligere het Queenstown. Byen er bla kjent fordi det var her Titanics siste passasjerer, 123 i tallet, gikk ombord. Kun 44 overlevde. Terminalbygningen står fortsatt, og det står fortsatt White Star Line på siden av bygningen. I Cobh spiste vi nydelig middag på en fin restaurant langs strandpromenaden, Eleven West (etter adressen). God mat, store porsjoner, hyggelig lokale og fantastisk service.
Vi synes vi fikk sett masse på én dag! I morgen forlater vi huset vi låner her i Co. Tipperary og begir oss nordvestover. Vi skal se så mye vi kan langs vestkysten før vi kommer opp til feriehuset til våre byttepartnere i en liten kystby i Co. Sligo.

Forresten fikk vi e-post fra våre byttevenner i dag. Været i Oslo er ikke så bra, men de trives og har sett masse, de også.

Irland!

I går kom vi til Irland. Vi tok hotellbussen til hotellet hvor byttepartnerne våre hadde parkert bilen sin, hentet bilen og kjørte til et bittelite sted ute på landet i County Tipperary. Det er ikke her våre byttepartnere bor, dit skal vi først senere. Vi låner et fantastisk og stort hus av en kollega av min mann her for å se mer av Irland når vi først er her.

Det gikk veldig greit å kjøre på "feil side", synes min mann. Men det er klart at man må være veldig oppmerksom, og det hjelper nok at vi kjører en irsk bil med rattet på "feil side".

Vi har tatt det med ro i dag, slappet av i dette fine huset og så så vi områdets store attraksjon, Rock of Cashel, en borg og flere kirkeruiner , de eldste fra før 1100 f.Kr. Stedet har tilknytning til St. Patrick, Irlands skytshelgen. Så gikk vi tur i den lille byen nedenfor, Cashel. Den er akkurat slik jeg har forestilt meg små irske byer. Lave hus i mange farger, massevis av puber og små butikker overalt. De fleste husene er ganske små og lave, det vi låner nå er vel ett av de få større husene vi har sett her.

I morgen reiser vi!

I morgen tidlig flyr vi til Dublin, for årets boligbytteferie i Irland. Vi skal bo i et nytt og fint feriehus i Enniscrone, en liten ferieby på vestkysten, i County Sligo. Det er barnevennlig med beliggenhet nær strender, lekeplasser, tennisbaner, caféer, butikker osv. Det er meldt dårlig vær, men det er nok å gjøre der likevel, virker det som.

Byttepartnerne våre er allerede på plass i huset vårt og de var veldig fornøyde med huset, beliggenheten osv.

Før vi drar til Enniscrone skal vi en tur innom County Cork sør i landet, der skal vi låne huset til en av min manns irske kolleger noen dager. Så skal vi ta oss god tid og kjøre nordover langs kysten, der er det mye å se.

Møte med byttepartnerne

Det er noe vi anbefaler at man prøver å få til, altså å møte dem man skal bytte med . Vi har faktisk klart å gjøre det hver eneste gang (dette er vårt 7. bytte). En gang traff vi hverandre bare så vidt.

Våre byttepartnere (fra Bergen) var klare til å dra da vi kom hjem, så det ble bare en kort prat. Men ellers har vi fått litt mer tid sammen med byttepartnerne, enten i starten av bytte eller på slutten.

Våre byttepartnere fra Sandnes traff vi både i starten (i Oslo) og senere, da de "avløste" oss på hytten deres i Hommersåk og vi skulle dra til huset deres i Sandnes. Og de har lånt huset vårt senere også, samt at vi har julekortkontakt hvert år, så dem føler vi virkelig at vi kjenner.

Byttet med familien fra Bad Nauheim (Tyskland) var også spesielt. Den familien fikk jeg og yngstebarnet treffe før byttet også. Vi var på ferie hos venner i nærheten og dro på besøk til byttefamilien og spiste mddag der. Det var veldig hyggelig. Og så dro vår eldste datter dit én uke før oss og bodde hos familien som har en jevngammel datter. Og vi møtte dem i Oslo da vi kom hjem igjen også, og spiste sammen der. Så den familien føler vi også at vi kjenner godt og dem har vi også fortsatt kontakt med, om enn sporadisk.

Første gangen vi byttet, til Bad Laasphe (Tyskland) ventet familien med kaffe og kaker på oss da vi kom, og vi spiste også sammen da vi kom hjem til Oslo.

Byttepartnerne fra Hamburg traff vi også da vi kom hjem, da spiste vi også sammen.

Det samme gjaldt fjorårets bytte til Stockholm, da hadde vi frokosten klar da familien kom hjem til leiligheten sin.

Og årets byttepartnere fra Irland traff vi i går da de kom og spiste middag sammen med dem.

Det er fint å vite hvordan de menneskene som skal være i / har vært i hjemmet ditt ser ut, hvordan de er. Både da og senere. Så har du muligheten, prøv å få til et møte. Det gir trygghet og ikke minst hyggelige opplevelser og gode minner!

Forberedelser til boligbytte

Mange lurer på hva som er haken med boligbytte som ferieform, for vi skryter veldig av denne måten å feriere på.

Dersom det er en hake er den at det kan være mye arbeid rett før man reiser. Med boligbytte er det ikke bare å pakke kofferten og forlate et rotete hus, huset skal være strøkent og klart for gjester.

Hva man legger i det varierer selvsagt. I utgangspunktet er jo vanlig rengjøring og rydding nok. Og har man det ryddig og ordentlig hele tiden ellers er det nok ikke så mye arbeid.

Men når man er en travel og aktiv familie på 5 og de fleste av familiemedlemmene er ganske rotete av seg så blir det mer arbeid før huset er klart for gjester. Nå er det mulig at vi overdriver en smule, for vi rydder i skap og skuffer over hele huset, tømmer alle kjøkkenskap, rydder i bokhyllen, rydder i hagen og kaster masse. I tillegg til en skikkelig rengjøring og vindusvask (men selve vaskingen får vi hjelp til). Kall det en god, gammel storrengjøring. Det bør man jo ha uansett, men det er litt slitsomt når alt må gjøres på én gang, samtidig som det skjer mye annet rett før ferien og vi fortsatt jobber. Så da hender det at vi tenker "aldri mer!". Men vanligvis glemmer vi det igjen... Dessuten er fordelene ved å bytte så store at de oppveier ulempene. Likevel vurderer vi å bytte bort vår nye feriebolig i Telemark i stedet for huset neste år. Da blir det ikke noe stress i det hele tatt og vi kan ha ikke-samtidig bytte også.

Ellers må man jo oppdatere informasjonen til boligbyttepartnerne, men det går fort når man har gjort det før.

Årets bytte er i gang!

Tiden flyr, nå er det sommerferie igjen!

I går kom våre boligbyttepartnere fra Irland. Et par med to tenåringssønner og en datter på 10. Hyggelige og høflige mennesker. Moren i familien følte jeg at jeg kjente fra før, for vi har hatt hyppig e-postkontakt over lengre tid.

Vi var akkurat ferdige med forberedelser og pakking da de kom og vi spiste et enkelt måltid sammen før vi dro. Pølser og lompe med salat, enkelt og typisk norsk. :)

Det var fint å få pratet sammen, bli litt kjent og utveksle informasjon. Og vi fikk vist dem rundt og forklart dem ting. Veldig kjekt.

Så dro vi til mine svigerforeldre, hvor vi fortsatt befinner oss, for vi reiser til Irland først i morgen. Og mens vi er borte vet vi at huset vårt er i gode hender.