Møte med byttepartnerne

Det er noe vi anbefaler at man prøver å få til, altså å møte dem man skal bytte med . Vi har faktisk klart å gjøre det hver eneste gang (dette er vårt 7. bytte). En gang traff vi hverandre bare så vidt.

Våre byttepartnere (fra Bergen) var klare til å dra da vi kom hjem, så det ble bare en kort prat. Men ellers har vi fått litt mer tid sammen med byttepartnerne, enten i starten av bytte eller på slutten.

Våre byttepartnere fra Sandnes traff vi både i starten (i Oslo) og senere, da de "avløste" oss på hytten deres i Hommersåk og vi skulle dra til huset deres i Sandnes. Og de har lånt huset vårt senere også, samt at vi har julekortkontakt hvert år, så dem føler vi virkelig at vi kjenner.

Byttet med familien fra Bad Nauheim (Tyskland) var også spesielt. Den familien fikk jeg og yngstebarnet treffe før byttet også. Vi var på ferie hos venner i nærheten og dro på besøk til byttefamilien og spiste mddag der. Det var veldig hyggelig. Og så dro vår eldste datter dit én uke før oss og bodde hos familien som har en jevngammel datter. Og vi møtte dem i Oslo da vi kom hjem igjen også, og spiste sammen der. Så den familien føler vi også at vi kjenner godt og dem har vi også fortsatt kontakt med, om enn sporadisk.

Første gangen vi byttet, til Bad Laasphe (Tyskland) ventet familien med kaffe og kaker på oss da vi kom, og vi spiste også sammen da vi kom hjem til Oslo.

Byttepartnerne fra Hamburg traff vi også da vi kom hjem, da spiste vi også sammen.

Det samme gjaldt fjorårets bytte til Stockholm, da hadde vi frokosten klar da familien kom hjem til leiligheten sin.

Og årets byttepartnere fra Irland traff vi i går da de kom og spiste middag sammen med dem.

Det er fint å vite hvordan de menneskene som skal være i / har vært i hjemmet ditt ser ut, hvordan de er. Både da og senere. Så har du muligheten, prøv å få til et møte. Det gir trygghet og ikke minst hyggelige opplevelser og gode minner!