Det første byttet

Det aller første boligbyttet er selvsagt spesielt og det er nok ofte ett av dem man husker best, også lenge etterpå. For da er det jo noe helt nytt og man er ekstra spent og kanskje litt nervøs også.

Og man lurer på en del første gangen og stiller seg mange spørsmål. Er huset vårt fint nok til at noen vil bytte med oss? Har vi gjort alt riktig? Eller har vi glemt noe? Er huset vårt rent nok når vi reiser? Er det fint dit vi kommer? Hvordan blir det å ha "fremmede" i huset? Er alt i orden hjemme når vi kommer hjem igjen? Men i ettertid finner man jo ut at alt går veldig greit og at man har bekymret seg unødig og kanskje til og med vært mer grundig og nøye enn det som strengt tatt var nødvendig. I hvertfall gjorde vi det.

Vi tenker fortsatt med glede på vår flotte boligbytteferie sommeren 2004 i en liten, idyllisk tysk by i området brødrene Grimm kom fra (nær Marburg), med bindingsverkhus og omgitt av grønne åser så langt øyet kunne se. På det store, koselige huset, kattungene de hadde. På de fine turene vi tok, besøkene hos venner i Köln- og Frankfurt-områdene, på opplevelsene vi hadde. Og på våre hyggelige boligbyttepartnere (som viste seg å være greve og grevinne!) og deres svært positive tilbakemeldinger på ferien i Norge i huset vårt og i den lille, enkle hytten vi hadde på Hadeland.

Vi har hatt 6 fine boligbytteferier etterpå, og alle ga oss fine minner og gjorde at vi ble kjent med hyggelige mennesker. Hvert eneste ett. Men vi kan jo takke den første fantastiske boligbytteferien, de positive erfaringene med den og de fine minnene fra den at det ble - og kommer til å bli - flere kjempefine boligbytteferier på oss!